Da var jeg klar for mitt første innlegg når det gjelder det faglige i studiet.
Har lest endel i pensumlitteraturen av Erstad og Hauge (2011).
Har gjort meg endel tanker om noe av det som nevnes i denne boka.
Den datateknologien vi ser i samfunnet i dag er nok ganske sikkert kommet for å bli. Utviklingen innenfor denne teknologien skjer ualminnelig raskt, og en kan jo reflektere over om skolene evner å følge med på denne utviklingen både når det gjelder kunnskap (opplæringshastighet innenfor egne rekker) og økonomi når det gjelder å fornye/utvikle maskinparka/utstyr. Elstad og Hauge (2011) stiller spørsmålstegn ved hvilken innvirkning teknologien har i skolen og på de forholdene som råder der.
Har i andre blogger sett at der snakkes om den såkalte SMS-skolen, og er ikke helt sikker på om jeg stiller meg like positiv til den tankegangen. Lurer mange ganger på om skoleverket er i ferd med å tilegne teknologien mer plass og VELDIG mange flere kvaliteter enn den egentlig fortjener.
Er skolene i ferd med å være med på å gjøre elevene mer avhengige av tekniske "duppe-ditter" som må være tilgjengelig til enhver tid?
Det oppleves ofte at det nærmest forventes at alle skal være mer eller mindre tilgjengelig nærmest 24 timer i døgnet, og det er en utvikling som jeg ikke føler meg 100 % bekvem med i utgangspunktet. Mange lærere opplever å få mailer eller SMS fra elever og/eller foreldre på fritiden om ting som definitivt kunne vært tatt opp og avklart innenfor den ordinære arbeidstiden.
Kanskje noen har noen tanker om dette?
Erstad og Hauge (2011) sier også noe om hvordan styringen i forhold til implementering og bruk av IT/IKT i skolene har foregått det siste tiåret. Mye har vært styrt ovenfra, såkalt "Topp-down" gjennom ulike styringsredskaper for å få teknologien inn i skolene. Her kan for eksempel nevnes Kunnskapsløftet (2006) hvor digitale ferdigheter er kommet inn som en femte grunnleggende ferdighet og sidestilles med det at elevene skal kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese og regne. I tillegg har noe kommet som et krav fra "grasrota" i organisasjonene, såkalt "Bottom-up". Hvis krav til teknologi i skolene kommer fra grasrota er det viktig at skolelederne gjør seg kjent med teknologien og innfører dette ut ifra behov. Ikke all teknologi er like nyttig i alle sammenhenger. Et annet viktig element i dette er at innføring av ny teknologi og nytt utstyr fører til nødvendig, og ikke minst god opplæring i personalet som gjør at lærerne bruker det og evner å formidle dette videre til elevene sine, og her kommer vi til et punkt som jeg tenker er veldig vesentlig. Det snakkes ofte om enhetsskolen og at alle grunnskoleelevene skal bli gitt de samme mulighetene. Gjør de egentlig det når en vet at der rundt omkring i landet finnes rike og fattige kommuner? Vil en fattig kommune kunne satse like mye på fancy utstyr til skolene som en rik kommune kan? Vil da forutsetningene være tilnærmet lik for alle grunnskoleelevene i landet vårt?
Synspunkter fra andre mottas med takk!
Vet ikke om jeg er helt på viddene med dette innlegget, men det er tanker en gjør seg. Blir veldig glad for korreksjoner/innspill.
Neida, du er absolutt ikke "på viddene" med dette innlegget. Jeg tror at teknologiens virkning på grensen mellom arbeid og fritid er et "underforsket" område. Vi aner noe om at e-post og sms visker ut grensene mellom arbeid og fritid, men vet vel egentlig lite om hvor omfattende dette er som problem. Vi blir neppe kvitt verken e-post eller sms før de evt. erstattes av teknologier som gjør mulighetene for kommunikasjon enda mer effektive - og truende for grensen mellom arbeid og fritid. Den eneste "løsningen" jeg ser, er å skape "regler" som f. eks. sier noe om hvilke sms-melinger foreldre kan/bør sende lærer eller rektor etter kl 18. Men noe helt klart skille mellom arbeid og fritid tror jeg ikke vi klarer å (gjen)skape. Noen som har andre forslag? Hva gjør dere på skolen hos dere?
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDet er viktig å skille mellom fritid og arbeidstid, og samtidig henge med på utvikling -slik at en tar i bruk nyttige verktøy. Det krever en del holdningsarbeid og bevisstgjøring fra aktørene (altså oss selv).
SvarSlettMobilskole, som jeg tror du mener med SMS-skolen, er nettopp et slikt verktøy som hjelper lærerne med dette. Foreldrene får gitt beskjed på en enkel måte med mobilen sin, de slipper å lete etter meldingsboken, og lærerne leser den når de logger seg på jobbmailen.
Da får en til en balansegang mellom å henge med på utviklingen, "kundene" får bruke sine verktøy og en får tilrettelagt bruken og tilgjengeligheten for sine ansatte.
Det er viktig å følge med på utviklingen, på den måten har vi en viss kontroll og oversikt på hva som skjer i samfunnet og utviklingen generelt. Vår jobb er å sørge for en fornuftig implementering av det som er aktuelt, slik at våre elever blir gode samfunnsborgere.
Jeg har ikke så mye nytt å komme med. Jeg tror også det er nødvendig med kjøreregler. Det er viktig at ikke arbeid og fritid flyter over i hverandre. Det handler også litt om profesjonalitet,når du er på jobb og ikke.Sms kan fort bli veldig uformelt og jeg tror "lettvint". I et lederperspektiv kan et eksempel være at melding av lærerfravær skal ringes inn og ikke sendes ved sms. Er det mistillit? Er det enklere med sms enn en telefon? Jeg fikk avslag på en jobb via sms,det synes jeg er lite proff. Du legger ganske mye energi ned i et jobbsøk og det var lite tilfredstillende å få en kort sms. Det handler mer om hvilke tema som egner seg på sms.
SvarSlettJeg er litt uenig...og har aldri opplevd at hverken elever eller foreldre utnytter på noen måte at jeg er tilgjengelig på mobilen eller via mail. Og om det kommer skal jeg selv sørge for å gi beskjed, men jeg er også enig med Maa som sier at en kanskje trenger noen kjøreregler. Når det gjelder SMS så er jeg pr idag ikke så sikker på om vår skole trenger et slikt opplegg. Vi forsøker å være ute i god tid med beskjeder via andre medier, og hver enkelt lærer tar kontakt via sms...
SvarSlettEllers så lurer jeg litt på hva du mener med fancy utstyr.... fordi det som er helt vanlig for en skole kan være utopi for en annen. Ser helt poenget ditt (som vi også snakket om forrige samling) med de store forskjellene mellom skolene. Og her tror jeg kanskje vi kommer til å måtte gå en runde og høre hva vi mener skal være sentralt og lokalt....
Når du spør om skolen er med på å gjøre elevene avhengig av tekniske duppeditter til enhver tid,ser jeg for vår del at vi har utfordringer. Vi har som en skoleregel at mobil på skolen i utgangspunktet er ikke lov. MEN om den av ulike grunner MÅ være med, skal den ligge avslått nederst i sekken. Dette har forsåvidt fungert bra uten store problemer. Helt til en klasse på busstur til en kunstutstilling kom ut for en ulykke. Ulykken var moderat, der ingen av eleven ble skadet. Kaoset og manglende kontroll på situasjonen kom da plutselig en håndfull hysteriske elever ringer hjem og forteller om ulykken. Dette resulterer i at foreldre ringer til ulike lærere, rektor og andre, og plutselig er virkeligheten ute av proposjoner. Dette ble unødig vanskelig å dra sammen igjen, og det førte ikke til mer trygge og rolige elver. Vi er ihverfall enige om at vi må revurdere adgang til mobil på skolen.
SvarSlettGodt å se at det er flere som har slike tanker. Jeg føler at det er litt for mye haleluja om IKT av og til. Det virker som om det er det eneste som skal brukes. Jeg føler meg nesten liten bokstavelig talt, når det snakkes om det som du referere til som duppeditter. Har ikke vært borte i, og kan heller ikke bruke dem heller. Mine elever bruker foreløpig datamsakin og mye fin programvare der.
SvarSlettArbeid og privatliv er forkjellig, dermed basta mener jeg. Vil elever ha tak i meg er jeg på jobb et visst antall timer hverdag. Hvis dette ikke er nok, får det vente. Enkle spørmål som angår neste dag for eksempel, svarer jeg på selvsagt på. Min mobiltelefon er avslått for eksempel om natten.